Meldingsboka

Hjemme igjen! Don`t cry for us Argentina.

2009-05-05T07:21:00.000-03:00

2009-04-23T19:11:00.002-03:00

Lars Magne satt på en av yndlingskafèene våre på hjørnet og drakk Cerveza og øvde på sterke verb idag, da han ble vitne til et aldri så lite ran tvers over veien. Uelegant og kontant, en lubben mann kom springende inn i synsfeltet med det han hadde fått tak i, kastet seg på en moped i fart- og forsvant. Tilbake stod en familie med lange ansikter. Klokka var halv fire og det var masse folk i gatene. Selv etter noen måneder her får vi stadig påminnelser om at det gjelder å ha med seg oppmerksomhet framfor verdisaker når man er ute og går. Professor Åsmund fra Norge har ankommet Buenos Aires med eksamenspapirer i kofferten. Imorgen får i kandidatnummer og fem timer til rådighet. Tid til kos innimellom, solestunder, pizza fra La Moderna, tur med Eva og Magali, pakking, gavekjøp, blomsterbukett til spansklæreren. Kveldens tema: hva er forskjellen på para og por.

2009-04-19T20:32:00.002-03:00

En medstudent fikset tolv billetter på svartebørsen til Boca-River. En børs som har vist seg nyttig og pålitelig før, kanskje spesielt fordi svartebørs og vanlig billettutsalg samarbeider. De deler fortjenesten og gjør den svarte påliteligheten nesten lik den hvite. Fotballgutta dro avgårde klokka elleve for å få gode plasser til kampen som startet klokka tre. Lange køer, ivrige fans (pøbla) og politi til hest. Tung helikopterflapring over La Bombonera vitnet om fortids krangel. Billetter ble delt ut innad i gruppa, men sjokoladeboksen ville ikke, ... herved deles det ut en stor gratulasjon til det *** korrupte systemet de har i dette landet ... billettene var falske - falso.

2009-04-18T10:25:00.002-03:00

Pølsefest og rødvin fredag kveld, timer på kafè i høstsola for å utsette lesing til eksamen. Lars Magne skal på rivaloppgjør mellom Boca og River imorgen, Ingeborg (Dengue-borg) biter negler. Bursdagsfeiring for Eva med ost og vin, konjunktiv, kondisjonalis og to forskjellige preteritum. Skriftlig eksamen neste fredag, muntlig eksamen neste mandag. Så setter vi oss på en buss og sier hadet til Argentina med en liten tur til fjell og sjø i Bariloche, Patagonia. Etter dette er det Norge neste! Vi mimret litt over gamle dager med en norsk tier igår.

Ferien er over. Avsluttende forelesninger, frisk morgensol og hermetikk til lunsj. Eksamen i BA, konsentrasjonspress i en by som alltid distraherer.

2009-04-14T11:43:00.008-03:00

2009-04-10T09:29:00.004-03:00

Argentinsk biff med svensk selskap, basseng og dykkemaske, Lars Magne kom fra skolen med tre matèkopper i velkomstgave. Filming av skilpadder på vraket i Puerto Madero, besøk på universitetet og medbrakt lunsj rundt spisebordet hjemme. Hotellfrokost med store vinduer og utsikt over Rio De La Plaata. Sykkeltur på landsbygda i Uruguay, liten sør-amerikansk kirke og klatring gjennom gjerdet for å se på gammel arena for tyrefekting. Lunsj med vind og kaffe på stranda og eneste gjester i sesongavslutningen på uterestaurant. Det nærmeste vi har kommet kjent og kjær påske er et lite sjokoladeegg fra Uruguay med gult papir!

2009-04-05T21:45:00.001-03:00

Utrolig men sant, så kom de over havet. Turen hadde vært lang og klokka til mamma viser fortsatt norsk tid, men de er her! Jippi.

Malvinas Day

2009-04-02T11:07:00.002-03:00

Fri fra skolen igjen, det er Malvinas Day, eller offisielt sett "Day of the War Veteran and the Fallen in the Malvinas War". Dagen er en fridag til ære for soldatene som falt i Falklandskrigene. Bøying av det sterke verbet hacer på ruta inn til rommet vårt , falske roser på muren og Watchmen på shabby argentinsk kino igår. Lars Magne forbereder foredrag om den lekne forfatteren Cortàzar, fleksing med argentinske muskler på treningssenteret og mye smalltalk om at Norge er "muy frio" i butikk og på kafè. Lunsjpause med kaffe og te i sola, terninger av sukkerbrød istedenfor sukkerbiter og små jenter i rosa shorts som spør om de kan få en slurk av vannet vårt.

2009-03-29T17:19:00.003-03:00

Argentinsk syngende teater med landets historie sett fra synsvinkelen til "negro cabezas", gatefolket med "svarte hoder" (direkte oversatt). Temafest i studenthuset Casa Grande, svett dansing og lang morgen. Lars Magne på landslagskamp Argentina-Venezuela, hjemlandet vant 4-0 og trener Maradona kunne juble fornøyd. Søndagslunsj på kafè, fersk juice og liv utenfor vinduene. Kjøpte nytt bombilla til mate og håndmalt skrivebok på markedet. I tillegg til bursdagsgave til en som hadde bursdag 10. mars og hjemkomstgave til en liten tulle i Pilestredet park.

Buenos Aires shifted so quickly that the words appeared first and then reality arrived, and then the words carried on when reality had already left.

2009-03-26T18:16:00.006-03:00

Skolefri

2009-03-24T10:09:00.002-03:00

Joakim kom inn med den typiske argentinske kaka Alfajor til frokost. Den er fylt med den Argentinske poteten Dulce de leche, en slags seig krem som smaker som en blanding av hapå og prim. Dulce de leche brukes til pålegg, til kaker, til alt. Vi har skolefri idag fordi det er 33 år siden starten på et forferdelig militærdiktatur i Argentina. Diktaturet varte fra 1976 til 1983. Diktaturet er kjent for å ha kidnappet barn og gravide damer for å ta fødte og ufødte barn fra foreldrene og oppdra dem i diktaturets ånd. Organisasjonen Bestemødrene på Plaza de Mayo jobber fortsatt jevnt for å oppspore barna som forsvant. Det er viktig at Argentina tar stilling til opplevelsene fra dette diktaturet, og tar barna ut av skolen i dag, til ettertanke.

RIVER vs SAN MARTIN

2009-03-23T20:35:00.002-03:00

1-0 til San Martin etter halvannet minutt. 1-1 uti 2.omgang. 2-1 til River på straffe 3 minutter på overtid. Plass til 65 000 på stadion. Fansen på bortelaget ble geleidet inn før resten og sperret inn i lukkede tribunebåser bak høye piggtrådgjerder. Da kampen sluttet ble bortefansen ført ut i busser før resten av stadion fikk gå. Mye banning. Mye lassosnurring på fotballdrakter etter scoring. Mye ordløs kommunikasjon mellom hjemmefans og bortefans. Mye lyd! Mye stemning.

Turmentalitet

2009-03-21T13:14:00.002-03:00

Det er mye man takler når man er på ferie, fordi man er bevisst på at man har dratt avgårde for å finne forandring og oppleve nye og ukjente ting. Dessuten vet man at man snart skal hjem igjen, dagene er begrenset og en flytur unna venter det kjente og kjære. Da er det interessant å se utenlandsk politi med annen oppdressing og andre prosedyrer. Det er sjarmerende å møte byråkratiske hindringer på landegrenser, fordi det er så ulikt EU sin passverden uten stempel. Alle morgener med sol og tredve grader er en ren glede, og lukt av klor gir næring til bevisstheten rundt at man er langt borte, og kan bade av seg alt stress man etterlot seg hjemme. Intense bygater og kulturelle forskjeller i liv, politikk og leven, kaotiske bussturer og episoder som trigger adrenalinet - alt blir lagret på feriekontoen, og det er lett å glede seg over det eksotiske elementet i det.

Det er annerledes når man bor oppe i dette. Noen ganger virker det utrolig langt hjem, og det er en kamp å være offensiv i møte med alle hverdagsomstendighetene. Vi har funnet ut at man blir lurt hvis man tenker på Buenos Aires som "den mest amerikanske byen i Europa". Mange tar utgangspunkt i den sør-amerikanske kolonitiden og sammenligner byen med europeiske byer. Med dette sier man at det er lett for europeere å føle seg hjemme i Buenos Aires. Men følelsen av noe kjent er bare tilsynelatende. På overflaten er mye likt, men i rot og bunn har vi helt forskjellige erfaringer i kroppen. Sør-Amerika har sett mye europeerne ikke har sett. De har opplevd et historisk kaos som de fleste europeere ikke kan fatte. De har levd med miltærdiktatur mens Norge har funnet olje. De overlever i en konstant økonomisk krisesituasjon. Spansklæreren sa oppgitt at Argentina har alle forutsetninger for å være et rikt land. Variert klima, stor jordbruksproduksjon og kjøtteksport til hele verden. Det er bare det at pengene forsvinner i det korrupte sluket. Tilbake sitter argentinerne med enorme forskjeller mellom de rikeste og de fattigste. Dette skaper håpløshet. Dette skaper usikkerhet, galgenhumor, fandenivoldskhet og en helt annen innstilling til liv og død. Dette framprovoserer en lav terskel for ran, og et politi som ser lengre på fine damer enn på mulige forbrytere. Det gir folk som labber på rød mann mens bilene suser rundt ørene på dem. Det gjør det utfordrende å stå opp og leve i denne mentaliteten, hver eneste dag.

Palacio de las Aguas

2009-03-19T19:04:00.004-03:00

Besøk i vannpalasset, en enorm bygning med spesiell fasade som skjuler vanntanker som serverte Buenos Aires med vann på begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen ble plassert på et høyt område i byen og ble bygget med mange meter under taket for å skape vanntrykket som krevdes. De argentinske myndighetene brukte enorme summer på å bygge denne bygningen, de ville gjøre den unik og spektakulær for å vise hvor hardt de skulle satse på gode sanitærforhold. Palasset ble skapt i samarbeid mellom en svensk ingeniør, den norske arkitekten Olaf Boye og et engelsk firma. Bak fasaden finnes det tolv metalltanker som i sin tid rommet 72000 tonn med drikkevann. Det engelske firmaet sverget til å bruke engelske materialer, selv om de samme materialene kunne oppdrives i Argentina. På den måten fikk de muligheten til å sende skip fulle av materialer ned til Sør-Amerika, og laste skipene like fulle med argentinske råvarer da de skulle hjem igjen. Bonus...For en av partene. Det finnes mange myter om bygningen. Folk prater om spøkelser, mord og at kroppen til Evita ble gjemt her en periode etter hennes død...Naturlig at et så spesielt sted trigger fantasien.

2009-03-18T17:16:00.002-03:00

Sommercafè med parasoll og tirsdagslunsj, mate hos spansklæreren igår ettermiddag for å lufte tanker rundt de tøffe opplevelsene på skolen forrige uke. Godt å lære mer om konteksten til situasjonen vi havnet i, snakke om kulturelle og eksistensielle årsaker. Handling av vin og søt argentinsk bursdagskake med stjerneskudd og coctailbær, bursdag for Silje med fest på verandaen. Klokka 23.25 kom det to politimenn på døra etter at naboer hadde klaget på bråk. De truet med å arrestere minst en av de søte jentene som bor i leiligheten og ba om passinformasjon og 300 pesos. Nede på gata stod det en politibil med blinkende lys og en tredje konstabel. Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte, spesielt når en av politimennene fortsatte prosedyren med å legge an på en av de norske jentene. "Jeg slutter på jobb klokka ett"...Det sier ganske mye om politiet i et land der de fleste tjenester kan kjøpes for penger. Løsningen ble å ringe to av lederne på studiet. Da de troppet opp i hver sin taxi, la politiet seg plutselig helt flate, og påstod at de aldri hadde pratet om arrestasjon eller penger. Det var bare festdeltakerne som ikke forstod spansk.....Alt ordnet seg med andre ord, men det ble ingen ekstra kroner i lomma for politiet. Idag er Lars Magne på argentinsk tegnekurs og Ingeborg ser spansk såpeopera.

Seis bicicletas, por favor

2009-03-15T19:33:00.003-03:00

Helg på hotel Royal i Colonia Uruguay, brun resepsjon, brune vegger, brune tepper og brune stoler. Men lyst rom med balkong mot veien, der feriegjester putret forbi på scooter og hunder bjeffet på duene. Soling og sandslott, nyklipt gress og ny tropisk regnstorm, mørk og stormfull kveld med utsikt under paraplyen til lyn som slo ned i Midgardsormen. Kjeks til frokost og uterestaurant med prikkete duker og live-musikk som kom på regningen. Kortspill og vin, avslapning på dekk på ferga. Deilig påfyll, deler av turgjengen valgte å utsette fergebilletten hjem sånn at de fikk en ekstra natt i Colonia. Hjem til gerundium og sterke verb og minnene fra den forrige tøffe uka, men vi har sol i kroppen etter en nydelig helg. Vi stilte klokka idag, så nå er det (eller blir det snart) fem timers forskjell mellom Argentina og Norge.

Mate

2009-03-12T19:39:00.003-02:00

Litt mer balanse igjen, postkortene på veggen minner oss om Nasjonalgalleriet i sommersol, airmail fra lånekassen og trikketur i Rio de Janeiro. Vi har kjøpt mate og drukket det med sugerør i metall med filter i enden, den smakte litt suspekt, tobakk-te, kanskje de tilsetter noe i mate som gjør at folk blir avhengig? Argentinerne bærer med seg termoser og kopper med mate overalt og mange plasser tilbyr salg av varmt vann til mate. Egentlig et paradis for Ingeborg, som har reist verden rundt på jakt etter vann til termokoppen sin. Imorgen skal vi på besøk til den norske ambassaden. Så blir det over bølgene til Uruguay, tanken på brostein og sandstrand varmer i hjertet nå.

2009-03-11T17:26:00.002-02:00

Det har vært et utrolig tøft døgn, ved en ren tilfeldighet klarte vi være første mann på åstedet i går formiddag, da en jente prøvde å ta livet sitt i den gamle gymsalen på universitetet. Vi gikk i en liten firerbande for å titte på gymsalen, den lå i mørket så det tok litt tid før vi forstod hva som holdt på å skje der inne. Det vi etterhvert så har blitt utrolig traumatiske syn som har klistret seg fast på netthinnen. Vi dro fra skolen igår med visshet om at jenta omkom etter at vi så henne liggende på en båre på vei inn i ambualansen. Kunne vi ha reddet henne hvis vi hadde gjort ting annerledes da vi så henne? Vi har hatt en forferdelig natt, men i dag kom det beskjed fra sykehuset om at jenta hadde overlevd likevel! Utrolig nok. Ubeskrivelig lettelse og lavere skuldre. Byen og universitet blir aldri det samme. Presset ble for stort da det idag ble utløst to alarmer på universitetet på grunn av innringte bombetrusler. Selvmordsforsøk, bombetrusler og en liten kakkerlakk innbakt i kantinematen. Det var på tide å gå hjem. Det sies at bombetruslene er et hett triks i Buenos Aires rundt eksamenstider, fordi det avbryter pågående eksamen. I såfall et forferdelig triks. Det må bli Madagaskar 2 ikveld.

SOL OG VIND

2009-03-08T18:51:00.002-02:00

Det er så utrolig godt å sykle, når man bare har gått rundt i livet sitt en stund. Vi møtte hverandre i døra med rød og svarte klær og utleiefirmaet hadde rød og svarte sykler. Så da syntes vi litt, selv om planen alltid er det motsatte her. Influensa har satt oss litt i sjakk (matt), men imorgen er det mandag.

Cooperativa La Juanita

2009-03-06T20:35:00.002-02:00

Humpete buss til en av forstadene til Buenos Aires, majestetisk å løftes over gatenivå på motorvei og se hvordan byhorisonten strekker seg ut i det uendelige. Kirkespir,høyhus og fattighus i hvitt og murpuss mot det blå og grønne. Målet var å besøke "Cooperativa La Juanita", et foretak som jobber mot arbeidsledighet og fattigdom ved hjelp av mikrokreditt og gode viljer. God vilje blant annet fra politiker Toti Flores, som pratet til oss om drømmer og markedskrefter som ikke bryr seg om andre verdier enn de som kan telles. Vi ble vist rundt i klasserom for engelskundervisning,bakeri, systuer, avdeling for datareparering og barnehage. Alle stedene fokuseres det på lokal arbeidskraft og fair trade. Det er viktig for foretaket å samarbeide med alle samfunnsaktører. Når La Juanita kom til firmaer i privat sektor for å åpne opp for samarbeid, blir de ofte spurt om hva de ønsker fra den private bedriften. Flores sa at de ikke likte dette spørsmålet. Det viktige var hva de kunne tilby, ikke hva de ville ha. Det elementære er at arbeidsledige får gi, ikke bare få. Så nå gir de av arbeidsviljen sin i bakeri og blant ødelagte datamaskiner. Og produktene går til familiene som har barna sine i barnehagen der, slik at de kan utvikle horisonten gjennom å få egen reparert PC fra foretaket, eller kjøpe bakevarer billig.

Imorgen klokka tre får vi besøk av en señora som gjerne vil hjelpe oss litt i leiligheten. Hun heter Rosa (Rrååsa) og hører litt dårlig.

2009-03-05T22:51:00.003-02:00

Bæsj og brostein

2009-03-04T20:13:00.002-02:00

Vi sklir rundt på sandaler i San Telmo på fortau som er glatte av regn og fulle av hundemøkk. Mens prinsen er ute sitter jomfruen innenfor regnet og mangler vann. Lars Magne sine kladdebøker blir fylt med sirlige skisser i siste time, mens det hagler regler om bruksområdene til spanske pronomen. Igår satt vi på lesesalen på nasjonalbiblioteket og skuet utover byen fra 7.etasje, mens argentinere rundt oss krøllet beina oppunder seg og drakk matè. Biblioteket krevde pass for å komme inn, passnummer har vært viktigere enn telefonnummer i Buenos Aires. På fredag skal vi på politisk ekskursjon til argentinsk fair trade bedrift, mer om det senere. Den argentinske skoleferien er over, mødre henter sønner med skoleuniform og trillekoffert. Ingeborg får kryptiske beskjeder på trange fortau, men argentinerne har mindre på hjertet når det er regnvær.

2009-03-02T12:05:00.002-02:00

Tomàs Eloy Martìnez skriver i The tango singer at et vanlig utsagn blant beboere i Buenos Aires er: "I can`t find myself here". Det er lett å forstå hva de mener, i en by som skifter karakter fra bydel til bydel, fra time til time og fra hvilken vinkel du gjør entrè. Det gjør at det er lett å finne øyeblikket, men kanskje ikke så lett å finne sammenhengen. Helga har bestått av koselig middagsselskap med nattbord som spisestuestoler, sykling rundt dikene i Puerto Madero med vind i håret, tur i økologisk naturreservat med grusveier og lukt av sommerblomster. Heteslag med tidlig leggetid for Ingeborg, utsikt til lyn gjennom glasstaket i stua og høljende regnvær. Bekk på stuegulvet, kald øl og 12 monkeys på spansk.

2009-02-26T12:32:00.002-02:00

Joakim kjøper seg ny rød og rusten båtsykkel. Lars Magne går hjem fra skolen med vin i hånda. Estàs a casa? Si, pero voy a la universidad ahora! Hasta lavista! Beibi....Vi snakker bare spansk i presens. Alt varmtvann blir varmet opp av en flamme inne i en hvit boks. Vi kan se hvordan flammen flammer opp når det varme vannet renner et annet sted i leiligheten. Vi har fått argentinske mobiltelefoner med nummer det er umulig å huske. Tortillas og baguetter fra bakeriet på hjørnet. Ingeborg fortalte med høy stemme i timen idag at mai-revolusjonen var 21 juli. Middagsgjester imorgen, sterke verb og refleksive konstruksjoner. Tidlige morgenturer til skolen med mye eller lite livskvalitet a la Ingeborg (avhenger av stressfaktor, vær, føre osv.) Deilig å gå når San Telmo såvidt har våknet, lav sol, frisk luft og folk på trapper som lufter hunder.

Søndagstur

2009-02-22T18:22:00.001-02:00

¡De puta madre!

2009-02-20T22:36:00.002-02:00

Gamlebyen i Colonia del Sacramento, Uruguay. Lars Magne har som vanlig tråkket i salaten (her: gjørme) og ønsker å skylle føttene med vann. Ingeborg tror han er tørst og tilbyr barmhjertig av sitt kalde, dyrkjøpte flaskevann. Den enfoldige østfolding blir ikke blid når hun ser hva den ubehøvlede nordlending har tenkt å bruke vannet til. Heldigvis er Redern, som for øvrig led av nyresten på turen, til stede for å forevige øyeblikket samt redde Lars Magne fra evig fortapelse med sitt rasjonelle vitnesbyrd. Nyrestenen forsvant senere av seg selv takket være nitidig og myk behandling fra representanter for lokalbefolkningen. Alle tre kunne dermed ta katamaranen smilende tilbake til Buenos Aires og var enige om at det hadde vært en fin tur. ¡De puta madre!

Hverdagsutfordringer

2009-02-19T16:29:00.007-02:00

Huseieren vår er ikke helt fornøyd med strømsikkerheten til kjøleskapet så hun har oppfordret oss til å ha på gummisåler hver gang vi åpner døra. Det er 35 grader i skyggen og bunkersuniversitetet er konstruert for å stenge alt ute, inkludert frisk luft. Spylern på toalettet har vært ødelagt et par dager, rørleggeren "reparerte" og etterlot en spylefunksjon som var mildere og mattere enn kroppskondensen som drypper fra airconditionmaskinene. Ingeborg kunne ikke si annet enn bien, hva skal man si...Dospyler? På spansk? Svensken, nordlendingen og østfoldingen har derfor hatt et spylekonsept med vaskebøtte de siste dagene. Lars Magne har en æreskjær spansklærer som etterlater stensil på stensil i hjemmelekse og Ingeborg har holdt seminarinnledning om "Tell them not to kill me" a Juan Rulfo. Mens Andreas står med hatt og frister med ferieenergi. Vi følger fristelsen og drar på endagsferie til Uruguay imorgen. Som en liten krone på hverdagsverket (bokstavelig talt) mistet Ingeborg akkurat en halv jeksel. Denne tanna gjorde tannlegen blek dagen før avreise fra Norge. Den inneholdt en betennelse som ikke kunne bringes med til Sør-Amerika. Resultatet ble en renseprosess som skulle holde til vi kom tilbake. Nå blir det tannlege i Sør-Amerika likevel!

2009-02-15T22:25:00.000-02:00

Lørdagstur til Recoleta, redern med hendene på ryggen på jakt etter katter. Toast og cuatro quesos, kjoleprøving med jury og en times taxitur på leting etter Catedral del tango. Ankomst omsider, fabrikklokale med høyt tak og kunstinstellasjoner. Velkomstfest for studiene med tangomusikk og rødt lys, vin og panis integralis. Radiotaxi videre til salsaklubb, alle aldre, rappere i salsamove. Søndag under dyna, rusling på markedet, salat med jord og dessertpannekake med hapå. Redern investerte i håndgiraff! Pringles og 970 cm3 Quilmes.

Rapport fra Fittobald Andresen

2009-02-13T23:07:00.004-02:00

Til enkefruer og andre klienter.

Ankom Buenos Aires litt etter middag idag. Til tross for mitt besudlete rulleblad fikk jeg både visum og drosjebil. Juan Carlos kjørte som bare søramerikanske yrkessjåfører kan gjøre, men siden han brøt fartsgrensen opptil flere ganger (for ikke å snakke om promillegrensen) måtte han nøye seg med et fast håndtrykk i stedet for tips.

Mine mål for oppdraget, unge frøken Aasbrenn og ikke fullt så unge herr Nordli, var overraskende livlige og solbrune da jeg møtte dem nær el dildo grande - også kjent som obelisken - i byens sentrum. Jeg tilbragte dagen sammen med dem til nå, hvilket jeg gjorde utelukkende fordi noen slektninger av disse menneskene følte behov for å undersøke om de var verdige en nær forestående pengearv.

Da jeg etter bare en halv dag i denne byen har bestemt meg for å pensjonere meg og tilbringe mine siste år i byens barer (eventuelt på byens fortau sammen med byens alkoholiserte indianere dersom pengene ikke strekker til), vil jeg avgi min konklusjon angående de unge allerede nå:

Det er her snakk om aldeles hyggelige og tilpasningsdyktige unge mennesker. Dersom de skulle be om å få tilbringe ytterligere perioder av sine liv langt unna sin slekt og familie, må de få tillatelse til det. De klarer seg nemlig bra. De er fornuftige og lite fordumsfulle, til nordmenn å være i alle fall. Tidligere i dag overhørte jeg til og med at de snakket høflig til noen kinesere, uten at situasjonen krevde det.

Rapport er herved avsendt. En smule regning kommer i posten.

Med vennlig hilsen

Fittobald Andresen

Fin de semana

2009-02-13T14:23:00.001-02:00

Ingeborg ferdig på skolen 10.30, Lars Magne ferdig 12.00, kommer hjem med frokost og lunsj fra bakeriet. Joakim steker seg korv. Klær til vaskeriet, innom Carrefour for å kjøpe 85 prosent og så: finne ANDREAS! Som sitter og venter på oss i lobbyen på hotell Rebublica. Fredagskake under samme sol! Velkommen Andreas!

Regnvær

2009-02-10T16:14:00.002-02:00

2009-02-09T19:48:00.002-02:00

Vi har undervisning på ingeniørfakultetet til Universidad de Buenos Aires.
Bygningen ble laget for at Eva Peron (Evita) skulle utføre sitt sosialarbeid her. Hun døde før hun fikk startet å bruke bygningen. Peronistpartiet vil gjerne ha tilbake bygget i dag. Det er bygget som en bunkers og har inngang til hemmelige tuneller som kan føre presidentskapet fra Universidad de Ingeniera til Casa Rosada. Vi har hatt diagnostisk test og fått vår første forelesning om spansk-amerikansk litteratur. Varmt i bunkersen, men deilig å føle auguststemning med skolestart og nye skrivesaker. Ingeborg har pratet om kinesisk take away siden vi kom til Rio, og idag har vi endelig funnet en rett rundt hjørnet. Vi fikk også vite at dama over gangen lager piroger med kjøtt eller grønnsaker, vi kan bare ringe og sette henne i gang. Barnesykkel i oppgangen og Patricia kommer og henter sengetøyet vårt hver tirsdag. Lei av å være på vakt hver gang vi er ute og går, vi får stadig påminnelser om at årvåkenhet og selvtillit må til for å hindre monkey business fra fattige Argentinere som lever under det private helikopteret til El presidente. Vi har levd her en stund nå, men det må se ut som vi har levd her alltid.

Baram tam tam...

2009-02-07T21:07:00.003-02:00

Vi har funnet ut at alt vi har gjort de siste dagene passer til å spoles fort framover med et soundtrack av gladjazz. Bæring av flyttelass fra hostell til taxi og fra taxi til leilighet. Handling av vann og mat, tomhendt på vei til, tunghendt på vei fra. Skriving i leiligheten, Lars Magne i sofaen, Ingeborg ved bordet, svensken på kjøkkenet. Lars Magne ved bordet, Ingeborg på kjøkkenet, svensken kommer inn med ny badrumsmatta. Ingeborg bestemmer seg for å ommøblere, Lars Magne må løfte. Madrass fra hems til gulv, stol fra rosa rom til soverom, klappseng ut og postkort opp. Gåing ut til lunsj, ostekake inn og penger ut, innom vaskeriet og tilbake igjen for å hente vaskelappen. Benjamin Button på kino, nydelig film! Jelle på besøk i leiligheten før han drar videre imorgen, avskjedsgaver og farvel, Jelle ut og avis inn under dørkarmen. Imorgen skal vi levere oppgave og gå på informasjonsmøte om studiene.

Innflytting

2009-02-04T20:46:00.003-02:00

Vi har fått leiligheten vi skal bo i. Soverommet vårt har hems. I en mini ekstraetasje bor det en svenske som heter Joakim. Han må gå ut i en liten bakgård og opp en trapp for å komme inn på rommet sitt. Der oppe har han vindu ned i stua, med en liten blomst i vinduskarmen. Eieren av leiligheten er en spretten dame som underviser i tango. Det er glass i taket i stua og et rosa rom med sminkebord som står tomt. Medstudentene våre spurte idag om vi var ferdig med "oppgaven", en oppgave vi ikke var klar over at skulle skrives. Så nå blir det lesing for å finne ut hvordan vi kan sammenligne opprør i spansk litteratur med opprør i spansk politikk.

Teaconnection og rom i lavendel

2009-02-01T10:44:00.004-02:00

Buenos Aires begynner å føles mer som hjemme, vi løser trafikkryss som ikke har grønn mann, rusler gatelangs, kjøper baggio naranja og lager middager på hostellet. Kjøtt er latterlig billig, du får et halvt dyr til 8 kroner. Huset hostellet ligger i er fra tidlig 1900-tall, så her lever vi på et nydelig rom med 4 meter under taket. Hvite dører med glassmaling og vegger i lavendel. Alt ligger til rette for god stemning og den griper vi stort sett. En amerikansk venninne fra turen viste oss et herlig kafèkonsept, teaconnection. Vi har allerede vært der to ganger.

Buenos Aires

2009-01-28T14:40:00.004-02:00

Etter nydelige dager i Colonia, tok vi ferge over Rio Plata til Buenos Aires. Det stod "vifte" og "lys" på do, så mon tro om ferga er laget noen mil nordøst. Sitrende spennende å være framme i vår nye hjemby. Første møte med det rosa palasset og Avenida 9 de julio ble akkopagnert av Vivaldi og Tsjajkovskij på radio. Taxisjåføren kjørte et lite spill med tid og veivalg, så da vi endelig kom fram til hotell Splendid hadde turlederen dratt tilbake til fergestedet for å etterlyse oss. Det sies at Buenos Aires er en miks mellom London, Paris, Milano og Manhattan, det som i alle fall er sikkert er at de drikker matè og går fort, og har en voksende peso og rutete bukser. Første kveld ble tilbragt på La Bomba de tiempo, et trommeshow av en bakgårdsfest med festivalglass med øl og heftig dansing. Electronicaens bestefar fikk virkelig liv i leira. I går var vi på intimt tangoshow, tok våre første tangosteg og så stadioen til Boca Juniors. Idag har vi sagt hadet til reisegruppa og søker dekning på et grønt og hvitt rom på V&S hostel club.

Uruguay

2009-01-25T20:29:00.003-02:00

Tredje dag i Uruguay, et fattig og hjertevarmt land med større eldrebølge enn Norge. Lave lønninger og dyre hverdagskostnader gjør at folk velger å ikke få barn. Øving til karneval i gatene, si - queso -jambon - casa blanca. Montevideo og biff, brostein og scooter med hjelm. Fersk juice til frokost og søt dame på vaskeriet som brettet sammen bjørn borg. Fært øyeblikk på busstasjonen idag tidlig, da all bagasje skulle samles og vi skulle ta bussen fra Montevideo til Colonia. Den store sekken til gruppas australier var sporløst forsvunnet, enda vi hadde sirklet rundt bagasjelasset og hatt kollektivt vakthold. Kollektiv apati.. Australieren og turlederen måtte bli igjen i Montevideo mens vi fortsatte. Overvåkningskameraene på busstasjonen viste at en jente hadde kommet bort og snappet sekken mens vi drakk etterlengtet kaffe. Ekkelt å bli lurt trillrundt når vi følte oss tryggere enn i storbyene i Brasil. Kamera, pass, kredittkort og penger er borte fra vår kjære turkompis, som har tatt seg fri 12 måneder fra det australske sosialdepartementet for å reise rundt jorda.

Iguazú

2009-01-22T20:13:00.005-02:00

Prolog: Buss er buss og nattinatt gjør ny morgen. Heldig for oss, ventet turens høydepunkt i fuktige omgivelser og vakkert landskap. 20 januar: En snodig frokost med stort sett bare klamme kaker på brett, så ... Argentina og nok et av UNESCO's hjertebarn - Iguazú nasjonalpark. Etter grenseovergang og stempling av pass møtte vi avskiltet og over 20 år gammel politisk strid. Et moderat men selvsikkert skilt lyste mot oss hvor det stod 'Las Malvinas son Argentinas' (Falklandsøyene tilhører fortsatt Argentina). Så lenge britene holder seg unna Bouvet- og Hinnøya, blander vi oss ikke. Ingeborg hadde ikke smuglet hverken epler, sjokolade eller te så veien til nasjonalparken var kort. Dagens besøk og turens store høydepunkt var så spektakulært og storslagent, at det ikke kan beskrives med ord (ev. jeg gidder ikke å skrive så langt og middagen venter :) ). 21 januar: Vi ble transportert til den brasilianske siden av parken (de har blitt avspist med bare 20% av området, men smiler stort sett likevel) og ordet panorama kom endelig til sin rett. Epilog: Flere bilder kommer kanskje om litt. Det var det vi hadde ... Hilsen kaptein m/frue.

Buss

2009-01-19T20:11:00.004-02:00

Hvordan overlever man 24 timer på buss? Man blåser opp soveputa fra Nordlandsbanen. Kjøper inn 3 liter vann. Smuglytter til samtaler på spansk. Ler av den dumme bussdoen som tar alle til fange et lite sekund før den slipper dem ut. Går i samlet trupp på Sør-Amerikas største busstasjon Sao Paulo. Legger hodet til den ene siden. Legger hodet til den andre siden. Legger beina opp. Tar beina ned. Gjør entrè på feil buss, etter frokoststopp klokka 06.00. Drikker 3 liter vann. Begynner å hate høye samtaler på spansk. Forbanner den dumme bussdoen. Legger hodet på en skulder. Sovner.

Paraty - Slanger i paradis

2009-01-17T18:11:00.007-02:00

Fredag bevegde vi oss langs havets bredder mot en by under UNESCO's paraply. Vi endte altså opp i Paraty. Etter en busstur som på alle måter må kunne beskrives som et flipperspill i 100:1, vandret vi tørrskodd inn på et hotell med standarden i behold. Kos! Middag klokken 2100! Så førte utforskergenene oss inn i slitne supermarkeder og ned skjønne brosteinsgater. Kvelden kom fort og thai-mat á la Brasil ble inntatt ... den satt ikke like godt i alles mager. Natten skulle by på eksotiske gleder. En liten bar serverte tequila brygget på slanger, edderkopper, krabbe og kakkerlakk. Lars M prøvde slange, noe motvillig, men stod beint på jorda da kvelden var omme.

Ilha Grande

2009-01-15T21:24:00.004-02:00

På Ilha Grande våknet vi opp til salmer og sang ... vel ... egentlig ikke. Morgenen var hard, varm og brutal etter en lang natt med kakerlakk-nervøsitet i kroppen, noe som igjen ledet til slag og spark fra Lars Magne da Ingeborg delte ut ømme strøk på morgenkvisten. I alle fall, vi spiste en kjapp, hjemmelaget frokost, møtte resten av GAP-gjengen og vandret ned til butikken, hvor det lukter noget stramt, for å handle inn vann og litt lunsj til dagens utflukt.

Så begynte den lange turen. Vår tur-guide fortalte om paradis i det fjerne på sitt rolige og sedvanlige vis. Vi lot oss lure. Først ned til stranden, så opp utallige høydemeter i fuktig luft på over 35 grader, deretter gjennom jungel, forbi bambus og videre inn i det som føltes som Amazonas. Deltakerne ble stille, en etter en. Det rant av alle sine kropper. Mye vann ble drukket ... ingen måtte tisse. Vi ankom den første idylliske stranden hvor lykke og idyll slo mot oss ... men vi var ikke framme. Mer bambus, ny regnskog, mer svette og lite vann. En ny strand smilte mot oss. Vi lot oss ikke lure, og guiden kunne fortelle om en ny strand og nye 20 minutter gange. Vi bet oss fast og belønningen var suveren. Strandlinjen var evig skjønn og bilder kan ikke beskrive det vakre scenarioet. Innen 5 minutter var vi alle i vannet og nøt de kalde bølgene og den ekstremt langgrunne stranden.

Ilha Grande er vakker. Bratte klipper og store fugler som flyr rundt toppene; Bungalow med hengekøyer og frokost på og i senga. Kakkerlakker og Jamaica, tur på apoteket og forsøk på å forklare tranebær på portugisisk, apotekeren hørte på oss lenge, gav uttrykk for at han forstod, og gikk strålende og hentet en pakke kondomer. Caipirinhabåt med slagere fra sen 80 og 90, tidlig bris og sen hjemkomst. Snorkling og resepsjonist som trener med hagla si om kveldene. I morgen reiser vi til Paraty.

2009-01-12T11:22:00.007-02:00

Firfisle som fløt på ryggen og tok spikern i bassenget, pils og cha verde, gitarmusikk og caipirinha med svensker og bulgarere. Luguber slalom på vei hjem i mørket, luguber retur for å hente Lars Magnes nye shorts og Ingeborgs nye sandaler. Nattmat og air condition. Imorgen reiser vi fra Rio til øya Ihla Grande.

SANTA TERESA / LAPA

2009-01-10T19:29:00.011-02:00

Lørdag med Cassandra i Rio, minibuss og lokalbuss, Copacabana og jordbærpai som gikk ut 9.januar 1980. Rios gamle sentrum, trykkende varme og rørleggersprekk. Trikk som klatret oppover brosteinsbakker til Santa Teresa, folk som hoppet på i fart med dokumenter under armen fordi ståplass er gratis. Utsikt og rosa boble, hvite sandaler på beina selv om skoene er tatt av.

2009-01-09T18:39:00.009-02:00

Vi møtte James Bond i gondolen på vei opp til Sukkertoppen. Gråsprengt, hvit dress, høy, nervøse bevegelser, oversikt. Han stilte seg midt i den nesten tomme vogna med beina fra hverandre og armene ut fra kroppen, med åpne håndflater. På toppen strenet han ut, og forsvant. Bra vi bare ble statister i filmen hans.

SUKKERTOPPEN, RIO DE JANEIRO

2009-01-09T17:33:00.008-02:00

OG SÅ BLE DET VARMT!

2009-01-08T16:33:00.004-02:00

Eventyret startet med en flytur som var så lang at en liten jente som reiste alene måtte ha med seg en bamse som var større enn seg selv. På Rio flyplass var det strenge inn- og utføringsregler, det hang plakater med bilde av en turist på vei ut av Rio med en papegøye i bur, og en politimann på vei inn igjen i Rio men en turist (med papagøye) i bur. Varme, trafikk, gresshopper, fotball på opplyste baner, bølger, sol og kafèkaffe til 2.80 real. Leilighet i 9.etasje med takterasse og to tynne norske flagg som velkomsthilsen på gutterommet til Maxime, der vi bor.

MENS DET ENDA ER KALDT

2008-12-27T12:02:00.001-02:00