Buenos Aires

Etter nydelige dager i Colonia, tok vi ferge over Rio Plata til Buenos Aires. Det stod "vifte" og "lys" på do, så mon tro om ferga er laget noen mil nordøst. Sitrende spennende å være framme i vår nye hjemby. Første møte med det rosa palasset og Avenida 9 de julio ble akkopagnert av Vivaldi og Tsjajkovskij på radio. Taxisjåføren kjørte et lite spill med tid og veivalg, så da vi endelig kom fram til hotell Splendid hadde turlederen dratt tilbake til fergestedet for å etterlyse oss. Det sies at Buenos Aires er en miks mellom London, Paris, Milano og Manhattan, det som i alle fall er sikkert er at de drikker matè og går fort, og har en voksende peso og rutete bukser. Første kveld ble tilbragt på La Bomba de tiempo, et trommeshow av en bakgårdsfest med festivalglass med øl og heftig dansing. Electronicaens bestefar fikk virkelig liv i leira. I går var vi på intimt tangoshow, tok våre første tangosteg og så stadioen til Boca Juniors. Idag har vi sagt hadet til reisegruppa og søker dekning på et grønt og hvitt rom på V&S hostel club.

Uruguay

Tredje dag i Uruguay, et fattig og hjertevarmt land med større eldrebølge enn Norge. Lave lønninger og dyre hverdagskostnader gjør at folk velger å ikke få barn. Øving til karneval i gatene, si - queso -jambon - casa blanca. Montevideo og biff, brostein og scooter med hjelm. Fersk juice til frokost og søt dame på vaskeriet som brettet sammen bjørn borg. Fært øyeblikk på busstasjonen idag tidlig, da all bagasje skulle samles og vi skulle ta bussen fra Montevideo til Colonia. Den store sekken til gruppas australier var sporløst forsvunnet, enda vi hadde sirklet rundt bagasjelasset og hatt kollektivt vakthold. Kollektiv apati.. Australieren og turlederen måtte bli igjen i Montevideo mens vi fortsatte. Overvåkningskameraene på busstasjonen viste at en jente hadde kommet bort og snappet sekken mens vi drakk etterlengtet kaffe. Ekkelt å bli lurt trillrundt når vi følte oss tryggere enn i storbyene i Brasil. Kamera, pass, kredittkort og penger er borte fra vår kjære turkompis, som har tatt seg fri 12 måneder fra det australske sosialdepartementet for å reise rundt jorda.

Iguazú

Prolog: Buss er buss og nattinatt gjør ny morgen. Heldig for oss, ventet turens høydepunkt i fuktige omgivelser og vakkert landskap. 20 januar: En snodig frokost med stort sett bare klamme kaker på brett, så ... Argentina og nok et av UNESCO's hjertebarn - Iguazú nasjonalpark. Etter grenseovergang og stempling av pass møtte vi avskiltet og over 20 år gammel politisk strid. Et moderat men selvsikkert skilt lyste mot oss hvor det stod 'Las Malvinas son Argentinas' (Falklandsøyene tilhører fortsatt Argentina). Så lenge britene holder seg unna Bouvet- og Hinnøya, blander vi oss ikke. Ingeborg hadde ikke smuglet hverken epler, sjokolade eller te så veien til nasjonalparken var kort. Dagens besøk og turens store høydepunkt var så spektakulært og storslagent, at det ikke kan beskrives med ord (ev. jeg gidder ikke å skrive så langt og middagen venter :) ). 21 januar: Vi ble transportert til den brasilianske siden av parken (de har blitt avspist med bare 20% av området, men smiler stort sett likevel) og ordet panorama kom endelig til sin rett. Epilog: Flere bilder kommer kanskje om litt. Det var det vi hadde ... Hilsen kaptein m/frue.

Buss

Hvordan overlever man 24 timer på buss? Man blåser opp soveputa fra Nordlandsbanen. Kjøper inn 3 liter vann. Smuglytter til samtaler på spansk. Ler av den dumme bussdoen som tar alle til fange et lite sekund før den slipper dem ut. Går i samlet trupp på Sør-Amerikas største busstasjon Sao Paulo. Legger hodet til den ene siden. Legger hodet til den andre siden. Legger beina opp. Tar beina ned. Gjør entrè på feil buss, etter frokoststopp klokka 06.00. Drikker 3 liter vann. Begynner å hate høye samtaler på spansk. Forbanner den dumme bussdoen. Legger hodet på en skulder. Sovner.

Paraty - Slanger i paradis

Fredag bevegde vi oss langs havets bredder mot en by under UNESCO's paraply. Vi endte altså opp i Paraty. Etter en busstur som på alle måter må kunne beskrives som et flipperspill i 100:1, vandret vi tørrskodd inn på et hotell med standarden i behold. Kos! Middag klokken 2100! Så førte utforskergenene oss inn i slitne supermarkeder og ned skjønne brosteinsgater. Kvelden kom fort og thai-mat á la Brasil ble inntatt ... den satt ikke like godt i alles mager. Natten skulle by på eksotiske gleder. En liten bar serverte tequila brygget på slanger, edderkopper, krabbe og kakkerlakk. Lars M prøvde slange, noe motvillig, men stod beint på jorda da kvelden var omme.

Ilha Grande

På Ilha Grande våknet vi opp til salmer og sang ... vel ... egentlig ikke. Morgenen var hard, varm og brutal etter en lang natt med kakerlakk-nervøsitet i kroppen, noe som igjen ledet til slag og spark fra Lars Magne da Ingeborg delte ut ømme strøk på morgenkvisten. I alle fall, vi spiste en kjapp, hjemmelaget frokost, møtte resten av GAP-gjengen og vandret ned til butikken, hvor det lukter noget stramt, for å handle inn vann og litt lunsj til dagens utflukt.

Så begynte den lange turen. Vår tur-guide fortalte om paradis i det fjerne på sitt rolige og sedvanlige vis. Vi lot oss lure. Først ned til stranden, så opp utallige høydemeter i fuktig luft på over 35 grader, deretter gjennom jungel, forbi bambus og videre inn i det som føltes som Amazonas. Deltakerne ble stille, en etter en. Det rant av alle sine kropper. Mye vann ble drukket ... ingen måtte tisse. Vi ankom den første idylliske stranden hvor lykke og idyll slo mot oss ... men vi var ikke framme. Mer bambus, ny regnskog, mer svette og lite vann. En ny strand smilte mot oss. Vi lot oss ikke lure, og guiden kunne fortelle om en ny strand og nye 20 minutter gange. Vi bet oss fast og belønningen var suveren. Strandlinjen var evig skjønn og bilder kan ikke beskrive det vakre scenarioet. Innen 5 minutter var vi alle i vannet og nøt de kalde bølgene og den ekstremt langgrunne stranden.

Ilha Grande er vakker. Bratte klipper og store fugler som flyr rundt toppene; Bungalow med hengekøyer og frokost på og i senga. Kakkerlakker og Jamaica, tur på apoteket og forsøk på å forklare tranebær på portugisisk, apotekeren hørte på oss lenge, gav uttrykk for at han forstod, og gikk strålende og hentet en pakke kondomer. Caipirinhabåt med slagere fra sen 80 og 90, tidlig bris og sen hjemkomst. Snorkling og resepsjonist som trener med hagla si om kveldene. I morgen reiser vi til Paraty.

Firfisle som fløt på ryggen og tok spikern i bassenget, pils og cha verde, gitarmusikk og caipirinha med svensker og bulgarere. Luguber slalom på vei hjem i mørket, luguber retur for å hente Lars Magnes nye shorts og Ingeborgs nye sandaler. Nattmat og air condition. Imorgen reiser vi fra Rio til øya Ihla Grande.

SANTA TERESA / LAPA

Lørdag med Cassandra i Rio, minibuss og lokalbuss, Copacabana og jordbærpai som gikk ut 9.januar 1980. Rios gamle sentrum, trykkende varme og rørleggersprekk. Trikk som klatret oppover brosteinsbakker til Santa Teresa, folk som hoppet på i fart med dokumenter under armen fordi ståplass er gratis. Utsikt og rosa boble, hvite sandaler på beina selv om skoene er tatt av.

Vi møtte James Bond i gondolen på vei opp til Sukkertoppen. Gråsprengt, hvit dress, høy, nervøse bevegelser, oversikt. Han stilte seg midt i den nesten tomme vogna med beina fra hverandre og armene ut fra kroppen, med åpne håndflater. På toppen strenet han ut, og forsvant. Bra vi bare ble statister i filmen hans.

SUKKERTOPPEN, RIO DE JANEIRO

OG SÅ BLE DET VARMT!

Eventyret startet med en flytur som var så lang at en liten jente som reiste alene måtte ha med seg en bamse som var større enn seg selv. På Rio flyplass var det strenge inn- og utføringsregler, det hang plakater med bilde av en turist på vei ut av Rio med en papegøye i bur, og en politimann på vei inn igjen i Rio men en turist (med papagøye) i bur. Varme, trafikk, gresshopper, fotball på opplyste baner, bølger, sol og kafèkaffe til 2.80 real. Leilighet i 9.etasje med takterasse og to tynne norske flagg som velkomsthilsen på gutterommet til Maxime, der vi bor.