Joakim kjøper seg ny rød og rusten båtsykkel. Lars Magne går hjem fra skolen med vin i hånda. Estàs a casa? Si, pero voy a la universidad ahora! Hasta lavista! Beibi....Vi snakker bare spansk i presens. Alt varmtvann blir varmet opp av en flamme inne i en hvit boks. Vi kan se hvordan flammen flammer opp når det varme vannet renner et annet sted i leiligheten. Vi har fått argentinske mobiltelefoner med nummer det er umulig å huske. Tortillas og baguetter fra bakeriet på hjørnet. Ingeborg fortalte med høy stemme i timen idag at mai-revolusjonen var 21 juli. Middagsgjester imorgen, sterke verb og refleksive konstruksjoner. Tidlige morgenturer til skolen med mye eller lite livskvalitet a la Ingeborg (avhenger av stressfaktor, vær, føre osv.) Deilig å gå når San Telmo såvidt har våknet, lav sol, frisk luft og folk på trapper som lufter hunder.

Søndagstur

¡De puta madre!

Gamlebyen i Colonia del Sacramento, Uruguay. Lars Magne har som vanlig tråkket i salaten (her: gjørme) og ønsker å skylle føttene med vann. Ingeborg tror han er tørst og tilbyr barmhjertig av sitt kalde, dyrkjøpte flaskevann. Den enfoldige østfolding blir ikke blid når hun ser hva den ubehøvlede nordlending har tenkt å bruke vannet til. Heldigvis er Redern, som for øvrig led av nyresten på turen, til stede for å forevige øyeblikket samt redde Lars Magne fra evig fortapelse med sitt rasjonelle vitnesbyrd. Nyrestenen forsvant senere av seg selv takket være nitidig og myk behandling fra representanter for lokalbefolkningen. Alle tre kunne dermed ta katamaranen smilende tilbake til Buenos Aires og var enige om at det hadde vært en fin tur. ¡De puta madre!

Hverdagsutfordringer

Huseieren vår er ikke helt fornøyd med strømsikkerheten til kjøleskapet så hun har oppfordret oss til å ha på gummisåler hver gang vi åpner døra. Det er 35 grader i skyggen og bunkersuniversitetet er konstruert for å stenge alt ute, inkludert frisk luft. Spylern på toalettet har vært ødelagt et par dager, rørleggeren "reparerte" og etterlot en spylefunksjon som var mildere og mattere enn kroppskondensen som drypper fra airconditionmaskinene. Ingeborg kunne ikke si annet enn bien, hva skal man si...Dospyler? På spansk? Svensken, nordlendingen og østfoldingen har derfor hatt et spylekonsept med vaskebøtte de siste dagene. Lars Magne har en æreskjær spansklærer som etterlater stensil på stensil i hjemmelekse og Ingeborg har holdt seminarinnledning om "Tell them not to kill me" a Juan Rulfo. Mens Andreas står med hatt og frister med ferieenergi. Vi følger fristelsen og drar på endagsferie til Uruguay imorgen. Som en liten krone på hverdagsverket (bokstavelig talt) mistet Ingeborg akkurat en halv jeksel. Denne tanna gjorde tannlegen blek dagen før avreise fra Norge. Den inneholdt en betennelse som ikke kunne bringes med til Sør-Amerika. Resultatet ble en renseprosess som skulle holde til vi kom tilbake. Nå blir det tannlege i Sør-Amerika likevel!

Lørdagstur til Recoleta, redern med hendene på ryggen på jakt etter katter. Toast og cuatro quesos, kjoleprøving med jury og en times taxitur på leting etter Catedral del tango. Ankomst omsider, fabrikklokale med høyt tak og kunstinstellasjoner. Velkomstfest for studiene med tangomusikk og rødt lys, vin og panis integralis. Radiotaxi videre til salsaklubb, alle aldre, rappere i salsamove. Søndag under dyna, rusling på markedet, salat med jord og dessertpannekake med hapå. Redern investerte i håndgiraff! Pringles og 970 cm3 Quilmes.

Rapport fra Fittobald Andresen

Til enkefruer og andre klienter.

Ankom Buenos Aires litt etter middag idag. Til tross for mitt besudlete rulleblad fikk jeg både visum og drosjebil. Juan Carlos kjørte som bare søramerikanske yrkessjåfører kan gjøre, men siden han brøt fartsgrensen opptil flere ganger (for ikke å snakke om promillegrensen) måtte han nøye seg med et fast håndtrykk i stedet for tips.

Mine mål for oppdraget, unge frøken Aasbrenn og ikke fullt så unge herr Nordli, var overraskende livlige og solbrune da jeg møtte dem nær el dildo grande - også kjent som obelisken - i byens sentrum. Jeg tilbragte dagen sammen med dem til nå, hvilket jeg gjorde utelukkende fordi noen slektninger av disse menneskene følte behov for å undersøke om de var verdige en nær forestående pengearv.

Da jeg etter bare en halv dag i denne byen har bestemt meg for å pensjonere meg og tilbringe mine siste år i byens barer (eventuelt på byens fortau sammen med byens alkoholiserte indianere dersom pengene ikke strekker til), vil jeg avgi min konklusjon angående de unge allerede nå:

Det er her snakk om aldeles hyggelige og tilpasningsdyktige unge mennesker. Dersom de skulle be om å få tilbringe ytterligere perioder av sine liv langt unna sin slekt og familie, må de få tillatelse til det. De klarer seg nemlig bra. De er fornuftige og lite fordumsfulle, til nordmenn å være i alle fall. Tidligere i dag overhørte jeg til og med at de snakket høflig til noen kinesere, uten at situasjonen krevde det.

Rapport er herved avsendt. En smule regning kommer i posten.

Med vennlig hilsen

Fittobald Andresen

Fin de semana

Ingeborg ferdig på skolen 10.30, Lars Magne ferdig 12.00, kommer hjem med frokost og lunsj fra bakeriet. Joakim steker seg korv. Klær til vaskeriet, innom Carrefour for å kjøpe 85 prosent og så: finne ANDREAS! Som sitter og venter på oss i lobbyen på hotell Rebublica. Fredagskake under samme sol! Velkommen Andreas!

Regnvær

Vi har undervisning på ingeniørfakultetet til Universidad de Buenos Aires.
Bygningen ble laget for at Eva Peron (Evita) skulle utføre sitt sosialarbeid her. Hun døde før hun fikk startet å bruke bygningen. Peronistpartiet vil gjerne ha tilbake bygget i dag. Det er bygget som en bunkers og har inngang til hemmelige tuneller som kan føre presidentskapet fra Universidad de Ingeniera til Casa Rosada. Vi har hatt diagnostisk test og fått vår første forelesning om spansk-amerikansk litteratur. Varmt i bunkersen, men deilig å føle auguststemning med skolestart og nye skrivesaker. Ingeborg har pratet om kinesisk take away siden vi kom til Rio, og idag har vi endelig funnet en rett rundt hjørnet. Vi fikk også vite at dama over gangen lager piroger med kjøtt eller grønnsaker, vi kan bare ringe og sette henne i gang. Barnesykkel i oppgangen og Patricia kommer og henter sengetøyet vårt hver tirsdag. Lei av å være på vakt hver gang vi er ute og går, vi får stadig påminnelser om at årvåkenhet og selvtillit må til for å hindre monkey business fra fattige Argentinere som lever under det private helikopteret til El presidente. Vi har levd her en stund nå, men det må se ut som vi har levd her alltid.

Baram tam tam...

Vi har funnet ut at alt vi har gjort de siste dagene passer til å spoles fort framover med et soundtrack av gladjazz. Bæring av flyttelass fra hostell til taxi og fra taxi til leilighet. Handling av vann og mat, tomhendt på vei til, tunghendt på vei fra. Skriving i leiligheten, Lars Magne i sofaen, Ingeborg ved bordet, svensken på kjøkkenet. Lars Magne ved bordet, Ingeborg på kjøkkenet, svensken kommer inn med ny badrumsmatta. Ingeborg bestemmer seg for å ommøblere, Lars Magne må løfte. Madrass fra hems til gulv, stol fra rosa rom til soverom, klappseng ut og postkort opp. Gåing ut til lunsj, ostekake inn og penger ut, innom vaskeriet og tilbake igjen for å hente vaskelappen. Benjamin Button på kino, nydelig film! Jelle på besøk i leiligheten før han drar videre imorgen, avskjedsgaver og farvel, Jelle ut og avis inn under dørkarmen. Imorgen skal vi levere oppgave og gå på informasjonsmøte om studiene.

Innflytting

Vi har fått leiligheten vi skal bo i. Soverommet vårt har hems. I en mini ekstraetasje bor det en svenske som heter Joakim. Han må gå ut i en liten bakgård og opp en trapp for å komme inn på rommet sitt. Der oppe har han vindu ned i stua, med en liten blomst i vinduskarmen. Eieren av leiligheten er en spretten dame som underviser i tango. Det er glass i taket i stua og et rosa rom med sminkebord som står tomt. Medstudentene våre spurte idag om vi var ferdig med "oppgaven", en oppgave vi ikke var klar over at skulle skrives. Så nå blir det lesing for å finne ut hvordan vi kan sammenligne opprør i spansk litteratur med opprør i spansk politikk.

Teaconnection og rom i lavendel

Buenos Aires begynner å føles mer som hjemme, vi løser trafikkryss som ikke har grønn mann, rusler gatelangs, kjøper baggio naranja og lager middager på hostellet. Kjøtt er latterlig billig, du får et halvt dyr til 8 kroner. Huset hostellet ligger i er fra tidlig 1900-tall, så her lever vi på et nydelig rom med 4 meter under taket. Hvite dører med glassmaling og vegger i lavendel. Alt ligger til rette for god stemning og den griper vi stort sett. En amerikansk venninne fra turen viste oss et herlig kafèkonsept, teaconnection. Vi har allerede vært der to ganger.