Til enkefruer og andre klienter.
Ankom Buenos Aires litt etter middag idag. Til tross for mitt besudlete rulleblad fikk jeg både visum og drosjebil. Juan Carlos kjørte som bare søramerikanske yrkessjåfører kan gjøre, men siden han brøt fartsgrensen opptil flere ganger (for ikke å snakke om promillegrensen) måtte han nøye seg med et fast håndtrykk i stedet for tips.
Mine mål for oppdraget, unge frøken Aasbrenn og ikke fullt så unge herr Nordli, var overraskende livlige og solbrune da jeg møtte dem nær el dildo grande - også kjent som obelisken - i byens sentrum. Jeg tilbragte dagen sammen med dem til nå, hvilket jeg gjorde utelukkende fordi noen slektninger av disse menneskene følte behov for å undersøke om de var verdige en nær forestående pengearv.
Da jeg etter bare en halv dag i denne byen har bestemt meg for å pensjonere meg og tilbringe mine siste år i byens barer (eventuelt på byens fortau sammen med byens alkoholiserte indianere dersom pengene ikke strekker til), vil jeg avgi min konklusjon angående de unge allerede nå:
Det er her snakk om aldeles hyggelige og tilpasningsdyktige unge mennesker. Dersom de skulle be om å få tilbringe ytterligere perioder av sine liv langt unna sin slekt og familie, må de få tillatelse til det. De klarer seg nemlig bra. De er fornuftige og lite fordumsfulle, til nordmenn å være i alle fall. Tidligere i dag overhørte jeg til og med at de snakket høflig til noen kinesere, uten at situasjonen krevde det.
Rapport er herved avsendt. En smule regning kommer i posten.
Med vennlig hilsen
Fittobald Andresen
Innlegg
Bra at noen tok opp tråden etter onkel Reisende Mac med like maleriske og eventyrlige beretninger. Skulle gjerne vært til stede ved obelisken for å bivåne dette møtet. Her i gamlelandet er det masse snø. Har vinterferie på Røros sammen med jentene. Håper Fittobald har tid til en øl eller tre for å fortelle mer når han er tilbake.
SvarSlett