Hjemme igjen! Don`t cry for us Argentina.

Lars Magne satt på en av yndlingskafèene våre på hjørnet og drakk Cerveza og øvde på sterke verb idag, da han ble vitne til et aldri så lite ran tvers over veien. Uelegant og kontant, en lubben mann kom springende inn i synsfeltet med det han hadde fått tak i, kastet seg på en moped i fart- og forsvant. Tilbake stod en familie med lange ansikter. Klokka var halv fire og det var masse folk i gatene. Selv etter noen måneder her får vi stadig påminnelser om at det gjelder å ha med seg oppmerksomhet framfor verdisaker når man er ute og går. Professor Åsmund fra Norge har ankommet Buenos Aires med eksamenspapirer i kofferten. Imorgen får i kandidatnummer og fem timer til rådighet. Tid til kos innimellom, solestunder, pizza fra La Moderna, tur med Eva og Magali, pakking, gavekjøp, blomsterbukett til spansklæreren. Kveldens tema: hva er forskjellen på para og por.

En medstudent fikset tolv billetter på svartebørsen til Boca-River. En børs som har vist seg nyttig og pålitelig før, kanskje spesielt fordi svartebørs og vanlig billettutsalg samarbeider. De deler fortjenesten og gjør den svarte påliteligheten nesten lik den hvite. Fotballgutta dro avgårde klokka elleve for å få gode plasser til kampen som startet klokka tre. Lange køer, ivrige fans (pøbla) og politi til hest. Tung helikopterflapring over La Bombonera vitnet om fortids krangel. Billetter ble delt ut innad i gruppa, men sjokoladeboksen ville ikke, ... herved deles det ut en stor gratulasjon til det *** korrupte systemet de har i dette landet ... billettene var falske - falso.

Pølsefest og rødvin fredag kveld, timer på kafè i høstsola for å utsette lesing til eksamen. Lars Magne skal på rivaloppgjør mellom Boca og River imorgen, Ingeborg (Dengue-borg) biter negler. Bursdagsfeiring for Eva med ost og vin, konjunktiv, kondisjonalis og to forskjellige preteritum. Skriftlig eksamen neste fredag, muntlig eksamen neste mandag. Så setter vi oss på en buss og sier hadet til Argentina med en liten tur til fjell og sjø i Bariloche, Patagonia. Etter dette er det Norge neste! Vi mimret litt over gamle dager med en norsk tier igår.

Ferien er over. Avsluttende forelesninger, frisk morgensol og hermetikk til lunsj. Eksamen i BA, konsentrasjonspress i en by som alltid distraherer.

Argentinsk biff med svensk selskap, basseng og dykkemaske, Lars Magne kom fra skolen med tre matèkopper i velkomstgave. Filming av skilpadder på vraket i Puerto Madero, besøk på universitetet og medbrakt lunsj rundt spisebordet hjemme. Hotellfrokost med store vinduer og utsikt over Rio De La Plaata. Sykkeltur på landsbygda i Uruguay, liten sør-amerikansk kirke og klatring gjennom gjerdet for å se på gammel arena for tyrefekting. Lunsj med vind og kaffe på stranda og eneste gjester i sesongavslutningen på uterestaurant. Det nærmeste vi har kommet kjent og kjær påske er et lite sjokoladeegg fra Uruguay med gult papir!

Utrolig men sant, så kom de over havet. Turen hadde vært lang og klokka til mamma viser fortsatt norsk tid, men de er her! Jippi.

Malvinas Day

Fri fra skolen igjen, det er Malvinas Day, eller offisielt sett "Day of the War Veteran and the Fallen in the Malvinas War". Dagen er en fridag til ære for soldatene som falt i Falklandskrigene. Bøying av det sterke verbet hacer på ruta inn til rommet vårt , falske roser på muren og Watchmen på shabby argentinsk kino igår. Lars Magne forbereder foredrag om den lekne forfatteren Cortàzar, fleksing med argentinske muskler på treningssenteret og mye smalltalk om at Norge er "muy frio" i butikk og på kafè. Lunsjpause med kaffe og te i sola, terninger av sukkerbrød istedenfor sukkerbiter og små jenter i rosa shorts som spør om de kan få en slurk av vannet vårt.

Argentinsk syngende teater med landets historie sett fra synsvinkelen til "negro cabezas", gatefolket med "svarte hoder" (direkte oversatt). Temafest i studenthuset Casa Grande, svett dansing og lang morgen. Lars Magne på landslagskamp Argentina-Venezuela, hjemlandet vant 4-0 og trener Maradona kunne juble fornøyd. Søndagslunsj på kafè, fersk juice og liv utenfor vinduene. Kjøpte nytt bombilla til mate og håndmalt skrivebok på markedet. I tillegg til bursdagsgave til en som hadde bursdag 10. mars og hjemkomstgave til en liten tulle i Pilestredet park.

Buenos Aires shifted so quickly that the words appeared first and then reality arrived, and then the words carried on when reality had already left.

Skolefri

Joakim kom inn med den typiske argentinske kaka Alfajor til frokost. Den er fylt med den Argentinske poteten Dulce de leche, en slags seig krem som smaker som en blanding av hapå og prim. Dulce de leche brukes til pålegg, til kaker, til alt. Vi har skolefri idag fordi det er 33 år siden starten på et forferdelig militærdiktatur i Argentina. Diktaturet varte fra 1976 til 1983. Diktaturet er kjent for å ha kidnappet barn og gravide damer for å ta fødte og ufødte barn fra foreldrene og oppdra dem i diktaturets ånd. Organisasjonen Bestemødrene på Plaza de Mayo jobber fortsatt jevnt for å oppspore barna som forsvant. Det er viktig at Argentina tar stilling til opplevelsene fra dette diktaturet, og tar barna ut av skolen i dag, til ettertanke.

RIVER vs SAN MARTIN

1-0 til San Martin etter halvannet minutt. 1-1 uti 2.omgang. 2-1 til River på straffe 3 minutter på overtid. Plass til 65 000 på stadion. Fansen på bortelaget ble geleidet inn før resten og sperret inn i lukkede tribunebåser bak høye piggtrådgjerder. Da kampen sluttet ble bortefansen ført ut i busser før resten av stadion fikk gå. Mye banning. Mye lassosnurring på fotballdrakter etter scoring. Mye ordløs kommunikasjon mellom hjemmefans og bortefans. Mye lyd! Mye stemning.

Turmentalitet

Det er mye man takler når man er på ferie, fordi man er bevisst på at man har dratt avgårde for å finne forandring og oppleve nye og ukjente ting. Dessuten vet man at man snart skal hjem igjen, dagene er begrenset og en flytur unna venter det kjente og kjære. Da er det interessant å se utenlandsk politi med annen oppdressing og andre prosedyrer. Det er sjarmerende å møte byråkratiske hindringer på landegrenser, fordi det er så ulikt EU sin passverden uten stempel. Alle morgener med sol og tredve grader er en ren glede, og lukt av klor gir næring til bevisstheten rundt at man er langt borte, og kan bade av seg alt stress man etterlot seg hjemme. Intense bygater og kulturelle forskjeller i liv, politikk og leven, kaotiske bussturer og episoder som trigger adrenalinet - alt blir lagret på feriekontoen, og det er lett å glede seg over det eksotiske elementet i det.

Det er annerledes når man bor oppe i dette. Noen ganger virker det utrolig langt hjem, og det er en kamp å være offensiv i møte med alle hverdagsomstendighetene. Vi har funnet ut at man blir lurt hvis man tenker på Buenos Aires som "den mest amerikanske byen i Europa". Mange tar utgangspunkt i den sør-amerikanske kolonitiden og sammenligner byen med europeiske byer. Med dette sier man at det er lett for europeere å føle seg hjemme i Buenos Aires. Men følelsen av noe kjent er bare tilsynelatende. På overflaten er mye likt, men i rot og bunn har vi helt forskjellige erfaringer i kroppen. Sør-Amerika har sett mye europeerne ikke har sett. De har opplevd et historisk kaos som de fleste europeere ikke kan fatte. De har levd med miltærdiktatur mens Norge har funnet olje. De overlever i en konstant økonomisk krisesituasjon. Spansklæreren sa oppgitt at Argentina har alle forutsetninger for å være et rikt land. Variert klima, stor jordbruksproduksjon og kjøtteksport til hele verden. Det er bare det at pengene forsvinner i det korrupte sluket. Tilbake sitter argentinerne med enorme forskjeller mellom de rikeste og de fattigste. Dette skaper håpløshet. Dette skaper usikkerhet, galgenhumor, fandenivoldskhet og en helt annen innstilling til liv og død. Dette framprovoserer en lav terskel for ran, og et politi som ser lengre på fine damer enn på mulige forbrytere. Det gir folk som labber på rød mann mens bilene suser rundt ørene på dem. Det gjør det utfordrende å stå opp og leve i denne mentaliteten, hver eneste dag.

Palacio de las Aguas

Besøk i vannpalasset, en enorm bygning med spesiell fasade som skjuler vanntanker som serverte Buenos Aires med vann på begynnelsen av 1900-tallet. Bygningen ble plassert på et høyt område i byen og ble bygget med mange meter under taket for å skape vanntrykket som krevdes. De argentinske myndighetene brukte enorme summer på å bygge denne bygningen, de ville gjøre den unik og spektakulær for å vise hvor hardt de skulle satse på gode sanitærforhold. Palasset ble skapt i samarbeid mellom en svensk ingeniør, den norske arkitekten Olaf Boye og et engelsk firma. Bak fasaden finnes det tolv metalltanker som i sin tid rommet 72000 tonn med drikkevann. Det engelske firmaet sverget til å bruke engelske materialer, selv om de samme materialene kunne oppdrives i Argentina. På den måten fikk de muligheten til å sende skip fulle av materialer ned til Sør-Amerika, og laste skipene like fulle med argentinske råvarer da de skulle hjem igjen. Bonus...For en av partene. Det finnes mange myter om bygningen. Folk prater om spøkelser, mord og at kroppen til Evita ble gjemt her en periode etter hennes død...Naturlig at et så spesielt sted trigger fantasien.

Sommercafè med parasoll og tirsdagslunsj, mate hos spansklæreren igår ettermiddag for å lufte tanker rundt de tøffe opplevelsene på skolen forrige uke. Godt å lære mer om konteksten til situasjonen vi havnet i, snakke om kulturelle og eksistensielle årsaker. Handling av vin og søt argentinsk bursdagskake med stjerneskudd og coctailbær, bursdag for Silje med fest på verandaen. Klokka 23.25 kom det to politimenn på døra etter at naboer hadde klaget på bråk. De truet med å arrestere minst en av de søte jentene som bor i leiligheten og ba om passinformasjon og 300 pesos. Nede på gata stod det en politibil med blinkende lys og en tredje konstabel. Vi visste ikke om vi skulle le eller gråte, spesielt når en av politimennene fortsatte prosedyren med å legge an på en av de norske jentene. "Jeg slutter på jobb klokka ett"...Det sier ganske mye om politiet i et land der de fleste tjenester kan kjøpes for penger. Løsningen ble å ringe to av lederne på studiet. Da de troppet opp i hver sin taxi, la politiet seg plutselig helt flate, og påstod at de aldri hadde pratet om arrestasjon eller penger. Det var bare festdeltakerne som ikke forstod spansk.....Alt ordnet seg med andre ord, men det ble ingen ekstra kroner i lomma for politiet. Idag er Lars Magne på argentinsk tegnekurs og Ingeborg ser spansk såpeopera.

Seis bicicletas, por favor

Helg på hotel Royal i Colonia Uruguay, brun resepsjon, brune vegger, brune tepper og brune stoler. Men lyst rom med balkong mot veien, der feriegjester putret forbi på scooter og hunder bjeffet på duene. Soling og sandslott, nyklipt gress og ny tropisk regnstorm, mørk og stormfull kveld med utsikt under paraplyen til lyn som slo ned i Midgardsormen. Kjeks til frokost og uterestaurant med prikkete duker og live-musikk som kom på regningen. Kortspill og vin, avslapning på dekk på ferga. Deilig påfyll, deler av turgjengen valgte å utsette fergebilletten hjem sånn at de fikk en ekstra natt i Colonia. Hjem til gerundium og sterke verb og minnene fra den forrige tøffe uka, men vi har sol i kroppen etter en nydelig helg. Vi stilte klokka idag, så nå er det (eller blir det snart) fem timers forskjell mellom Argentina og Norge.

Mate

Litt mer balanse igjen, postkortene på veggen minner oss om Nasjonalgalleriet i sommersol, airmail fra lånekassen og trikketur i Rio de Janeiro. Vi har kjøpt mate og drukket det med sugerør i metall med filter i enden, den smakte litt suspekt, tobakk-te, kanskje de tilsetter noe i mate som gjør at folk blir avhengig? Argentinerne bærer med seg termoser og kopper med mate overalt og mange plasser tilbyr salg av varmt vann til mate. Egentlig et paradis for Ingeborg, som har reist verden rundt på jakt etter vann til termokoppen sin. Imorgen skal vi på besøk til den norske ambassaden. Så blir det over bølgene til Uruguay, tanken på brostein og sandstrand varmer i hjertet nå.

Det har vært et utrolig tøft døgn, ved en ren tilfeldighet klarte vi være første mann på åstedet i går formiddag, da en jente prøvde å ta livet sitt i den gamle gymsalen på universitetet. Vi gikk i en liten firerbande for å titte på gymsalen, den lå i mørket så det tok litt tid før vi forstod hva som holdt på å skje der inne. Det vi etterhvert så har blitt utrolig traumatiske syn som har klistret seg fast på netthinnen. Vi dro fra skolen igår med visshet om at jenta omkom etter at vi så henne liggende på en båre på vei inn i ambualansen. Kunne vi ha reddet henne hvis vi hadde gjort ting annerledes da vi så henne? Vi har hatt en forferdelig natt, men i dag kom det beskjed fra sykehuset om at jenta hadde overlevd likevel! Utrolig nok. Ubeskrivelig lettelse og lavere skuldre. Byen og universitet blir aldri det samme. Presset ble for stort da det idag ble utløst to alarmer på universitetet på grunn av innringte bombetrusler. Selvmordsforsøk, bombetrusler og en liten kakkerlakk innbakt i kantinematen. Det var på tide å gå hjem. Det sies at bombetruslene er et hett triks i Buenos Aires rundt eksamenstider, fordi det avbryter pågående eksamen. I såfall et forferdelig triks. Det må bli Madagaskar 2 ikveld.

SOL OG VIND

Det er så utrolig godt å sykle, når man bare har gått rundt i livet sitt en stund. Vi møtte hverandre i døra med rød og svarte klær og utleiefirmaet hadde rød og svarte sykler. Så da syntes vi litt, selv om planen alltid er det motsatte her. Influensa har satt oss litt i sjakk (matt), men imorgen er det mandag. 

Cooperativa La Juanita

Humpete buss til en av forstadene til Buenos Aires, majestetisk å løftes over gatenivå på motorvei og se hvordan byhorisonten strekker seg ut i det uendelige. Kirkespir,høyhus og fattighus i hvitt og murpuss mot det blå og grønne. Målet var å besøke "Cooperativa La Juanita", et foretak som jobber mot arbeidsledighet og fattigdom ved hjelp av mikrokreditt og gode viljer. God vilje blant annet fra politiker Toti Flores, som pratet til oss om drømmer og markedskrefter som ikke bryr seg om andre verdier enn de som kan telles. Vi ble vist rundt i klasserom for engelskundervisning,bakeri, systuer, avdeling for datareparering og barnehage. Alle stedene fokuseres det på lokal arbeidskraft og fair trade. Det er viktig for foretaket å samarbeide med alle samfunnsaktører. Når La Juanita kom til firmaer i privat sektor for å åpne opp for samarbeid, blir de ofte spurt om hva de ønsker fra den private bedriften. Flores sa at de ikke likte dette spørsmålet. Det viktige var hva de kunne tilby, ikke hva de ville ha. Det elementære er at arbeidsledige får gi, ikke bare få. Så nå gir de av arbeidsviljen sin i bakeri og blant ødelagte datamaskiner. Og produktene går til familiene som har barna sine i barnehagen der, slik at de kan utvikle horisonten gjennom å få egen reparert PC fra foretaket, eller kjøpe bakevarer billig.

Imorgen klokka tre får vi besøk av en señora som gjerne vil hjelpe oss litt i leiligheten. Hun heter Rosa (Rrååsa) og hører litt dårlig.

Bæsj og brostein

Vi sklir rundt på sandaler i San Telmo på fortau som er glatte av regn og fulle av hundemøkk. Mens prinsen er ute sitter jomfruen innenfor regnet og mangler vann. Lars Magne sine kladdebøker blir fylt med sirlige skisser i siste time, mens det hagler regler om bruksområdene til spanske pronomen. Igår satt vi på lesesalen på nasjonalbiblioteket og skuet utover byen fra 7.etasje, mens argentinere rundt oss krøllet beina oppunder seg og drakk matè. Biblioteket krevde pass for å komme inn, passnummer har vært viktigere enn telefonnummer i Buenos Aires. På fredag skal vi på politisk ekskursjon til argentinsk fair trade bedrift, mer om det senere. Den argentinske skoleferien er over, mødre henter sønner med skoleuniform og trillekoffert. Ingeborg får kryptiske beskjeder på trange fortau, men argentinerne har mindre på hjertet når det er regnvær.

Tomàs Eloy Martìnez skriver i The tango singer at et vanlig utsagn blant beboere i Buenos Aires er: "I can`t find myself here". Det er lett å forstå hva de mener, i en by som skifter karakter fra bydel til bydel, fra time til time og fra hvilken vinkel du gjør entrè. Det gjør at det er lett å finne øyeblikket, men kanskje ikke så lett å finne sammenhengen. Helga har bestått av koselig middagsselskap med nattbord som spisestuestoler, sykling rundt dikene i Puerto Madero med vind i håret, tur i økologisk naturreservat med grusveier og lukt av sommerblomster. Heteslag med tidlig leggetid for Ingeborg, utsikt til lyn gjennom glasstaket i stua og høljende regnvær. Bekk på stuegulvet, kald øl og 12 monkeys på spansk.

Joakim kjøper seg ny rød og rusten båtsykkel. Lars Magne går hjem fra skolen med vin i hånda. Estàs a casa? Si, pero voy a la universidad ahora! Hasta lavista! Beibi....Vi snakker bare spansk i presens. Alt varmtvann blir varmet opp av en flamme inne i en hvit boks. Vi kan se hvordan flammen flammer opp når det varme vannet renner et annet sted i leiligheten. Vi har fått argentinske mobiltelefoner med nummer det er umulig å huske. Tortillas og baguetter fra bakeriet på hjørnet. Ingeborg fortalte med høy stemme i timen idag at mai-revolusjonen var 21 juli. Middagsgjester imorgen, sterke verb og refleksive konstruksjoner. Tidlige morgenturer til skolen med mye eller lite livskvalitet a la Ingeborg (avhenger av stressfaktor, vær, føre osv.) Deilig å gå når San Telmo såvidt har våknet, lav sol, frisk luft og folk på trapper som lufter hunder.

Søndagstur

¡De puta madre!

Gamlebyen i Colonia del Sacramento, Uruguay. Lars Magne har som vanlig tråkket i salaten (her: gjørme) og ønsker å skylle føttene med vann. Ingeborg tror han er tørst og tilbyr barmhjertig av sitt kalde, dyrkjøpte flaskevann. Den enfoldige østfolding blir ikke blid når hun ser hva den ubehøvlede nordlending har tenkt å bruke vannet til. Heldigvis er Redern, som for øvrig led av nyresten på turen, til stede for å forevige øyeblikket samt redde Lars Magne fra evig fortapelse med sitt rasjonelle vitnesbyrd. Nyrestenen forsvant senere av seg selv takket være nitidig og myk behandling fra representanter for lokalbefolkningen. Alle tre kunne dermed ta katamaranen smilende tilbake til Buenos Aires og var enige om at det hadde vært en fin tur. ¡De puta madre!

Hverdagsutfordringer

Huseieren vår er ikke helt fornøyd med strømsikkerheten til kjøleskapet så hun har oppfordret oss til å ha på gummisåler hver gang vi åpner døra. Det er 35 grader i skyggen og bunkersuniversitetet er konstruert for å stenge alt ute, inkludert frisk luft. Spylern på toalettet har vært ødelagt et par dager, rørleggeren "reparerte" og etterlot en spylefunksjon som var mildere og mattere enn kroppskondensen som drypper fra airconditionmaskinene. Ingeborg kunne ikke si annet enn bien, hva skal man si...Dospyler? På spansk? Svensken, nordlendingen og østfoldingen har derfor hatt et spylekonsept med vaskebøtte de siste dagene. Lars Magne har en æreskjær spansklærer som etterlater stensil på stensil i hjemmelekse og Ingeborg har holdt seminarinnledning om "Tell them not to kill me" a Juan Rulfo. Mens Andreas står med hatt og frister med ferieenergi. Vi følger fristelsen og drar på endagsferie til Uruguay imorgen. Som en liten krone på hverdagsverket (bokstavelig talt) mistet Ingeborg akkurat en halv jeksel. Denne tanna gjorde tannlegen blek dagen før avreise fra Norge. Den inneholdt en betennelse som ikke kunne bringes med til Sør-Amerika. Resultatet ble en renseprosess som skulle holde til vi kom tilbake. Nå blir det tannlege i Sør-Amerika likevel!

Lørdagstur til Recoleta, redern med hendene på ryggen på jakt etter katter. Toast og cuatro quesos, kjoleprøving med jury og en times taxitur på leting etter Catedral del tango. Ankomst omsider, fabrikklokale med høyt tak og kunstinstellasjoner. Velkomstfest for studiene med tangomusikk og rødt lys, vin og panis integralis. Radiotaxi videre til salsaklubb, alle aldre, rappere i salsamove. Søndag under dyna, rusling på markedet, salat med jord og dessertpannekake med hapå. Redern investerte i håndgiraff! Pringles og 970 cm3 Quilmes.