Turmentalitet

Det er mye man takler når man er på ferie, fordi man er bevisst på at man har dratt avgårde for å finne forandring og oppleve nye og ukjente ting. Dessuten vet man at man snart skal hjem igjen, dagene er begrenset og en flytur unna venter det kjente og kjære. Da er det interessant å se utenlandsk politi med annen oppdressing og andre prosedyrer. Det er sjarmerende å møte byråkratiske hindringer på landegrenser, fordi det er så ulikt EU sin passverden uten stempel. Alle morgener med sol og tredve grader er en ren glede, og lukt av klor gir næring til bevisstheten rundt at man er langt borte, og kan bade av seg alt stress man etterlot seg hjemme. Intense bygater og kulturelle forskjeller i liv, politikk og leven, kaotiske bussturer og episoder som trigger adrenalinet - alt blir lagret på feriekontoen, og det er lett å glede seg over det eksotiske elementet i det.

Det er annerledes når man bor oppe i dette. Noen ganger virker det utrolig langt hjem, og det er en kamp å være offensiv i møte med alle hverdagsomstendighetene. Vi har funnet ut at man blir lurt hvis man tenker på Buenos Aires som "den mest amerikanske byen i Europa". Mange tar utgangspunkt i den sør-amerikanske kolonitiden og sammenligner byen med europeiske byer. Med dette sier man at det er lett for europeere å føle seg hjemme i Buenos Aires. Men følelsen av noe kjent er bare tilsynelatende. På overflaten er mye likt, men i rot og bunn har vi helt forskjellige erfaringer i kroppen. Sør-Amerika har sett mye europeerne ikke har sett. De har opplevd et historisk kaos som de fleste europeere ikke kan fatte. De har levd med miltærdiktatur mens Norge har funnet olje. De overlever i en konstant økonomisk krisesituasjon. Spansklæreren sa oppgitt at Argentina har alle forutsetninger for å være et rikt land. Variert klima, stor jordbruksproduksjon og kjøtteksport til hele verden. Det er bare det at pengene forsvinner i det korrupte sluket. Tilbake sitter argentinerne med enorme forskjeller mellom de rikeste og de fattigste. Dette skaper håpløshet. Dette skaper usikkerhet, galgenhumor, fandenivoldskhet og en helt annen innstilling til liv og død. Dette framprovoserer en lav terskel for ran, og et politi som ser lengre på fine damer enn på mulige forbrytere. Det gir folk som labber på rød mann mens bilene suser rundt ørene på dem. Det gjør det utfordrende å stå opp og leve i denne mentaliteten, hver eneste dag.